| Du lot meg komme inn, og sette meg ned
| Ти впустив мене і посадив
|
| Du eide øyebliket, der jeg glemte tid og sted
| Тобі належав момент, де я забув час і місце
|
| Når jeg kjenner etter, mellom nat og dag
| Коли я цього відчуваю, між ніччю та днем
|
| Da føler jeg du er her, som et varsomt åndedrag
| Тоді я відчуваю, що ти тут, як ніжний подих
|
| Mye er glem, men det er noe jeg vet
| Багато чого забуто, але є дещо, що я знаю
|
| Det beste du gav meg var din kjerlighet
| Найкраще, що ти дав мені, це твоя любов
|
| Du ble så tidlig borte, veien har vært lang
| Ви пішли так рано, дорога була довгою
|
| Du lever lever like vell, som en sårhet i min sang
| Живеш і ти, як рана в моїй пісні
|
| I mine mørke rom, forsvinner ditt spor
| У моїх темних кімнатах твій слід зникає
|
| Jeg hører fjerne toner, fra en verden uten ord
| Я чую далекі звуки зі світу без слів
|
| Når jeg går alene slipper ingen inn
| Коли я йду один, нікого не пускають
|
| Da aner jeg din nærhet, som et vinpust mot mitt kinn
| Тоді я відчуваю твою близькість, як подих вина на своїй щоці
|
| Mye er glem, men det er noe jeg vet
| Багато чого забуто, але є дещо, що я знаю
|
| Det beste du gav meg var din kjerlighet
| Найкраще, що ти дав мені, це твоя любов
|
| Du ble så tidlig borte, veien har vært lang
| Ви пішли так рано, дорога була довгою
|
| Du lever lever like vell, som en sårhet i min sang
| Живеш і ти, як рана в моїй пісні
|
| Jeg husker deg best, når du er til stede
| Я пам'ятаю тебе найкраще, коли ти присутній
|
| Som et plutselig savn i en streif av glede
| Як раптова втрата в смузі радості
|
| Mye er glem, men det er noe jeg vet
| Багато чого забуто, але є дещо, що я знаю
|
| Det beste du gav meg var din kjerlighet
| Найкраще, що ти дав мені, це твоя любов
|
| Du ble så tidlig borte, veien har vært lang
| Ви пішли так рано, дорога була довгою
|
| Du lever lever like vell, som en sårhet i min sang | Живеш і ти, як рана в моїй пісні |