| Om Kveldon når det mørkner og alle går til ro
| Про Квелдона, коли стемніє і всі йдуть відпочивати
|
| Da stenger jeg for stall og for låve.
| Потім закриваю для стайні і для амбарів.
|
| Og spurvene de netter seg i hvert sitt lille bo.
| А горобці вони ночують у власних маленьких гніздах.
|
| Da går vel også du til din kove.
| Тоді й ти, мабуть, підеш до своєї хатини.
|
| Men siden vet jeg ikke at få tiden til å gå,
| Але оскільки я не знаю, що час мине,
|
| For i de lange netter da lenges jeg så.
| Тому що в довгі ночі я так сумую.
|
| Da har jeg ikke sinne til at sove.
| Тоді я не маю гніву спати.
|
| Nu står du foran speilet og kjemmer ditt hår
| Тепер ви стоїте перед дзеркалом і розчісуєте волосся
|
| Så sort og så alvorlig er ditt øye.
| Таке чорне і таке серйозне твоє око.
|
| Da banker vel ditt hjerte, men hvorfor det slår
| Тоді твоє серце б’ється, але чому б’ється
|
| Det vet du ennu ikke så nøye.
| Ви ще не дуже добре цього знаєте.
|
| For ennu har vel ingen fått komme deg nær.
| Поки що нікому не дозволено наблизитися до вас.
|
| Men over stolen henger dine fattige klær,
| Але над кріслом висить твій бідний одяг,
|
| Ditt skjørt og dine strømper og din trøye.
| Твоя спідниця, шкарпетки і светр.
|
| Det mørkner over veien og høsten stunder til,
| Через дорогу темніє і осінь наближається,
|
| Og tåken den tetner over enge.
| І туман густішає над луками.
|
| På stierne i skogen har mangen en gått vill,
| На стежках у лісі багато заблукали,
|
| Og stjernene de stiger så strenge.
| І зірки вони сходять такі суворі.
|
| Men kan du ikke komme i aften lille venn,
| Але хіба ти не можеш прийти сьогодні ввечері, друже,
|
| Så send et bud og si meg når kommer du ingjen.
| Тож надішліть повідомлення і скажіть, коли не приїдете.
|
| Jeg har ikke sett deg på så lenge. | Я так давно тебе не бачила. |