| Mona, æ har funnet mæ en mann |
| skulle sekkert sagt det te dæ før |
| fikk mæ bare ikkje te å si det |
| absolutt på tide at æ gjør |
| Du høre, æ har funnet mæ en skatt |
| Veit at har han kommet førr å bli |
| Trur det e litt tili med besøk |
| Først må han få sove, endelig |
| Kjære Mona, bli ikkje nervøs |
| Neida, æ går ikkje på en smell |
| Lærte mæ ei lekse, ikkje sant |
| lar mæ ikkje gruse en gang tel |
| denne gangen så æ ka som kom |
| det va han som trudde det blei lett |
| trudde vesst han bare kunne gå |
| etter at han hadde spist sæ mett |
| Mona d’e vidunderlig å se |
| Korsn han forandres dag for dag |
| Virke som han skjønne kor han e |
| Og ka det vil si å vær i lag |
| Kjærlighet ska koste ikkje sant |
| Kommer ikkje gratis på ei fjøl |
| Han må bare få det inn med skjei |
| det han ikkje skjønne a sæ sjøl |
| Mona, han får både mat og vann |
| Ja, og æ har skaffa han Sobril |
| Har han på et eget lite rom |
| Der kan han få gjøre som han vil |
| Visse ting må modnes i en mann |
| Visse ting må roe sæ litt ned |
| Trur det e litt tili med besøk |
| Mona, alt e gjort i kjærlighet |