| God efan, du Gyvramor, |
| som karar med nasen i elli. |
| Vil du låna meg hus i nott, |
| så seint om joleftans kvelli. |
| Gjønne ska' du få hus hjå meg, |
| men steikje ska' eg dinnom felle. |
| Hot er du fer ein horeson. |
| så seint om joleftans kvelle. |
| Eg er ingjen horeson, |
| slikt må du inkje tru. |
| Eg er Hemin den Unge |
| i berget med deg vil eg bu. |
| Å er du Heming den Unge |
| i berget med meg vil bu, |
| då må eg av andre fjølli |
| og til våres bryllaup bu. |
| Gyvramor tok kjortillen på, |
| ar i atten oksehuder. |
| Det var Heming den Unge, |
| da tok han til å grue. |
| Tok dei gangaren av stallen ut, |
| var atten alen under njo. |
| Gyvramor i sadlen sprang |
| og beina dei slepa te jord. |
| Det var Heming den Unge |
| glodde seg opp ifrå. |
| Så fekk han sjå kor dei nykla heng, |
| der hand bå'e store og små. |
| Så let han opp den eine døri, |
| igjennom den andre han tro: |
| Fann han der den vene jomfru, |
| ho skjein som gull i ro. |
| Så tok han så mykji gull |
| som han var kar om å finne. |
| Tok han jomfrua på sin arm |
| og sette på skio sine. |
| Så løyo han av dei høge fjøll |
| og nedan ivi dei låge. |
| Der møter han ho Gyvri |
| med atten av sin måge. |
| Høyre du Heming den Unge, |
| hot eg vil deg volde. |
| Må eg få att den vene møy, |
| og gullet må du beholde. |
| Og det var Heming den Unge |
| vende han augo åt øster. |
| Der kjem opp den venaste møy, |
| ho skal deg full trøste. |